En animert fortelling

en animert fortelling

En animert fortelling laget av en gruppe barnehagebarn

Dette er den norske tittelen på en vitenskapelig artikkel som jeg har skrevet sammen med Trude Hoel. Artikkelen er den tredje artikkelen knyttet til PhD-en min og er publisert i tidsskriftet Journal of Early Childhood Literacy (https://doi.org/10.1177/1468798420988756)

I denne artikkelen ser vi nærmere på en animasjonsfilm laget av seks barnehagebarn (4-5 åringer) og en barnehagelærer. Vi utforsker hvordan ulike modaliteter og narrative virkemidler bidrar i utviklingen av animasjonsfilmen.

.

Animasjonsfilm

I artikkelen har vi analysert animasjonsfilmen utifra sosial-semiotiske multimodale perspektiver (Kress, 2010; Kress & Jewitt, 2003). Meningsskaping forstås som en kombinasjon av flere modaliteter.

Et sentralt kjennetegn ved en animasjonsfilm er nettopp kombinasjonen av ulike modaliteter — f.eks. stillbilder, stemme, musikk og tekst. Med andre ord — fortellingen uttrykkes gjennom flere modaliteter. Og alle modalitetene — bildene, stemmen, musikken — alle er sentrale i formidlingen av en animert fortelling.

Et annet sentralt kjennetegn ved en animasjonsfilm er sekvenser av stillbilder som skaper en illusjon av bevegelse, f.eks. en Duplo-figur som beveger seg. Men, det er ikke stillbildene i seg selv som er interessante — men bevegelsen som skapes slik at stillbildene blir til levende bilder.

I bildene under er det stemora som er ute og går en tur.

.

Rapunsel

Animasjonsfilmen som barna har laget i denne studien handler om prinsesse Rapunsel, som er fanget i huset av stemora. Barna har brukt flere kjente elementer fra eventyrsjangeren, f.eks. «det var en gang», hjem-ut-hjem, og gjentakelser. I fortellerstemmen beskriver barna hva som skjer i filmen.

Stillbilde av Rapunsel som er fanget i huset av stemora

.

Prosessen og produktet

Artikkelen fokuserer på hele prosessen og det ferdige produktet — fra den første ideen til en ferdig animert fortelling. Gjennom analysen av prosessen og produktet ble det tydelig hvor sentrale alle modalitetene er i formidlingen av fortellingen.

Når barna og barnehagelæreren tar opp fortellerstemmen, gjenforteller barna det som de anser som viktigst der og da. Men det er også flere ting som ikke nevnes av barna. Noe av dette er ting som kommer fram gjennom andre modaliteter, f.eks. at Rapunsel står ved vinduet. For å forstå helheten — må alle delene — dvs. alle modalitetene — inkluderes. Hver enkelt modalitet bidrar på sin måte.

Analysen viser at mange av barnas ideer underveis er med gjennom hele prosessen — fra start til slutt — f.eks. de narrative virkemidlene skummelt og morsomt. Barna var tydelige på at filmen skulle være både skummel og morsom!

Analysen viser også at nye elementer kommer til underveis — at fortellingen utvikles gjennom prosessen. Men analysen viser også at noen elementer «forsvinner» — eller blir mindre viktige — i løpet av prosessen. Pga dette, kan sluttproduktet sees som et øyeblikksbilde av det barna er opptatt av der og da.

Inspirert av Burn og Mills, har vi gjort en multimodal analyse av det ferdige produktet. Bildet nedenfor viser deler av denne analysen.

Multimodal analyse av innledningen og scene 1 i animasjonsfilmen om Rapunsel. Hele tabellen er tilgjengelig i artikkelen (fra s. 12).

.

Resultat

Et sentralt funn i studien er viktigheten av å inkludere både prosessen, produktet, de narrative virkemidlene og alle modalitetene i analysen. Både prosessen og produktet er viktig for å forstå hvorfor den ferdige filmen ble som den ble.

Et annet sentralt funn er viktigheten av å ha et åpent sinn overfor magien i barns skapende prosesser. De narrative virkemidlene skummelt og morsomt var f.eks. svært viktige for barna — gjennom hele prosessen.

Disse funnene viser hvor viktig det er at barnehagelærer og barnehageforskere erkjenner at alle de ulike aspektene er like viktige — som en brikke i et puslespill — når barnehagebarn lager animasjonsfilmer. De ulike aspektene bidrar på ulike måter i prosessen med å skape et ferdig produkt.


Lenke til artikkelen

Undheim, Marianne & Hoel, Trude. (2021). An animated story created by a group of young children. Journal of Early Childhood Literacy. https://doi.org/10.1177/1468798420988756 (publisert som «Open access»)

Lenker til de andre to artiklene:

Klikk her for flere blogginnlegg om PhD-en min


Kilder

Burn, A. (2016). Making machinima: Animation, games, and multimodal participation in the media arts. Learning, Media and Technology 4(2), 310-329. https://doi.org/10.1080/17439884.2015.1107096

Burn, A. & Parker, D. (2003). Tiger’s big plan: Multimodality and the moving image. I C. Jewitt & G. Kress (red.), Multimodal Literacy (s. 56-72). Peter Lang
Publishing.

Kress, G. (2010). Multimodality: A Social Semiotic Approach to Contemporary Communication. Routledge. 

Kress, G. & Jewitt, C. (2003). Introduction. I C. Jewitt & G. Kress (red.), Multimodal Literacy (s. 1-18). Peter Lang Publishing.

Marsh, J. (2006). Emergent media literacy: Digital animation in early childhood. Language and Education 20(6), s. 493-506. https://doi.org/10.2167/le660.0

Mills, K. (2011). “Now I know their secrets”: Kineikonic texts in the literacy classroom. Australian Journal of Language and Literacy 34(1), 24-37. https://www.alea.edu.au/documents/item/107