Digital kreativitet i barnehagen

Deltakelse, prosess og produkt

Deltakelse prosess produkt

(Text in English below) I denne artikkelen utforsker jeg begrepet kreativitet i en skapende prosess med digital teknologi i barnehagen der en gruppe på seks barnehagebarn (4–5-åringer) og en barnehagelærer lager en digital bildebok sammen.

Artikkelen er den fjerde artikkelen tilknyttet PhD-en min, skrevet på norsk og er publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (Klikk her for å lese artikkelen).

.

Kreativitet

I artikkelen fokuserer jeg på kreativitet i en gruppeaktivitet. Underveis i den skapende prosessen oppstår det mange nye ideer, gjennom deltakernes dialog og samhandling med hverandre — og med utstyret (materiellet) som brukes, dvs. bøker, papir, fargestifter, nettbrett og apper. Ved hjelp av dette utstyret, kan gruppa gjennomføre komplekse aktiviteter (som de ikke kunne gjennomført uten utstyret) — og nye ideer kan utvikles (Säljö, 2017). Dette kan beskrives som en spiralprosess — der deltakernes ideer, inspirert av aktivitetene og utstyret, fører til nye ideer. Kreativiteten fordeles mellom deltakerne, aktivitetene, utstyret og de ulike ideene som oppstår — og kan beskrives som distribuert kreativitet (Sawyer & DeZutter, 2009).

Et kjennetegn på distribuert kreativitet er at ingen helt vet i hvilken retning kreativiteten utfolder seg, fordi oppmerksomheten er rettet mot det som skjer «her og nå», samarbeid og improvisasjon (Sawyer & DeZutter, 2009, s. 82). I en slik kreativ prosess kan det oppstå nye muligheter — det kan oppstå et skifte fra hva som er til hva som kan bli. Barnehageansatte kan stimulere barns evne til å se muligheter ved å stille «hva om-spørsmål». Dette er spørsmål som leder prosessen mot noe nyskapende, noe som kan bli (Craft, 2011, s. 51).

Ifølge Craft er evnen til å se se muligheter — mulighetstenkning — hjertet i kreativitet.

.

En digital bildebok

Det ferdige produktet som brukes som eksempel i artikkelen er en digital bildebok med 24 sider kalt Bryllupet. Historien er diktet av barna. Den handler om Hanefar som gifter seg med Drømmeprinsessen og det store bryllupet deres med mer enn 12.000 gjester. Den digitale bildeboka består av fotografier av barnas egne tegninger og malerier, bilder fra internett, tekst skrevet for hånd av barna og på tastatur, lydopptak av barna som forteller historien, sang og musikk. Boka er laget på en iPad i appen Book Creator.

.

Eksempel: Fra ide til ferdig side i bildeboka

De seks barna og barnehagelæreren sitter rundt et bord på barnehagens formingsrom. Barna tegner, samtidig som de snakker om hva som skal skje i den digitale bildeboka som de holder på å lage.

En av guttene tegner et 5-tall på et ark. Barnehagelæreren spør hva 5-tallet betyr.
Gutten tegner flere tall, et 3-tall, et 2-tall og et 1-tall.

«Se, en, to, tre, fire, fem» sier gutten.

«Vet du hva,» sier barnehagelæreren, «det blir tolv tusen tre hundre og førti fem».

Gutten gjentar: «Tolv tusen tre hundre og førti fem».

«Hva betyr det?» Spør barnehagelæreren. Gutten og de andre barna diskuterer og kommer med ulike forslag på hva tallene betyr.

Til slutt sier gutten: «Det er så mange folk som kommer».

Eksempelet er beskrevet i sin helhet på s. 26 i artikkelen (Undheim, 2022).

Og slik ble det til at fem tilsynelatende enkeltstående tall ble til 12.345 gjester i et bryllup.

Deltakelse prosess produkt 
De inviterte 12345 gjester
Skjermbilde av tallene på side 6 i den ferdige bildeboka, publisert på s. 28 i artikkelen (Undheim, 2022).

.

Kreativ teknologimediert samarbeidsprosess

Eksempelet ovenfor viser hvordan barna og barnehagelæreren engasjerer seg i mulighetstenkning og sammen utforsker nye muligheter — mens de lager den digitale bildeboka. I denne prosessen distribueres kreativiteten mellom deltakerne, aktivitetene og utstyret. Prosessen kan karakteriseres som et eksempel på en kreativ teknologimediert samarbeidsprosess. Ved å ta utgangspunkt i egne tanker og ideer skaper barna og barnehagelæreren sammen en ny kulturressurs. De lager et produkt som er nytt, originalt og meningsfylt for dem.

I artikkelen legger jeg stor vekt på barnas deltakelse, den skapende prosessen og det ferdige produktet. Analysen viser tydelig at for å forstå helheten i barns kreative samarbeidsprosesser, er det viktig å inkludere og ta hensyn til både prosessen og produktet.

Artikkelen bidrar med kunnskap om kreativ og skapende bruk av digital teknologi sammen med grupper av barnehagebarn, som er sentralt for både praksisfeltet og barnehagelærerutdanningen.


Lenke til artikkelen

Undheim, M. (2022). Deltakelse, prosess og produkt: Kreativitet i en skapende teknologimediert samarbeidsprosess i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 19(1): 21-39. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.251 (publisert som «Open access»)

Lenker til de andre artiklene: 

Klikk her for flere blogginnlegg om PhD-en min


Kilder

Craft, A. (2011). Creativity and education futures: Learning in a digital age. Trentham Books.

Sawyer, R. K. & DeZutter, S. (2009). Distributed creativitiy: How collective creations emerge from collaboration. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, 3(2), 81–92. https://doi.org/10.1037/a0013282

Säljö, R. (2017). Apps and learning: A sociocultural perspective. I N. Kucirkova & G. Falloon (Red.), Apps, technology and younger learners: International evidence for teaching (s. 3–13). Routledge.


Summary in English

Participation, process, and product:

Creativity in a collaborative technology-mediated creation process in kindergarten

The article’s English abstract:

In this article I explore the concept of creativity in a creation process with digital technology in an early childhood education and care institution (kindergarten). The research question is as follows: What characterises a collaborative technology-mediated creation process in which a group of kindergarten children (age 4-5 years) and a kindergarten teacher create a digital picture book together?

The study is a qualitative case study, and the empirical material consists of video observations of the process and the finished product, a digital picture book.

As the theoretical framework, I use the concepts of possibility thinkingand distributed creativity. The analysis shows that the participants engage in possibility thinking in different ways during the creation process and explore new possibilities together. I interpret the process as a creative collaborative technology-mediated process in which creativity is distributed between the participants, the activities, and the artefacts. By drawing on their own thoughts and ideas, the participants create a new cultural resource; they create a product that is new, original, and meaningful to them.

The article contributes with knowledge of creative use of digital technology together with groups of young children, which is central to the field of practice and the kindergarten teacher education.

Link to the article: https://doi.org/10.23865/nbf.v19.251 (published as «Open access»)