Bruk av teknologi i barnehagen

(Text in English below) I en ny artikkel, skrevet sammen med Natalia Kucirkova (UiS), Torstein Unstad (UiT) og Maria Dardanou (UiT), utforsker vi barnehageansattes syn på bruk av teknologi i barnehagen.

Artikkelen er publisert som open access i tidsskriftet Technology, Knowledge and Learning (Klikk her for å lese den).

Den norske tittelen på artikkelen er:
«Barnehageansattes syn på bruk av teknologi i barnehagen».

Artikkelen er en del av forskningsprosjektet PUST – Profesjonsfaglig utviklingsprosjekt i Stavanger og Tromsø

.

Studiens mål

Målet med studien er å få mer kunnskap om barnehageansattes tanker og meninger, for å få en bedre forståelse for hvordan de ser på bruk av teknologi i barnehagehverdagen, og hvorfor. Datainnsamlingen ble gjennomført på en workshop, der de 13 deltakerne, delt i tre grupper, sammen reflekterte rundt følgende spørsmål:

  • Hva er de største utfordringene ved bruk av digital teknologi i barnehagen
  • Hva er de største positive gevinstene ved bruk av digital teknologi i barnehagen?

Vi ser på konstruksjon av kunnskap som en dynamisk meningsskapende prosess som oppstår i dialog og samspill med andre mennesker. Som teoretisk rammeverk støtter vi oss til sosiokulturell teori, bl.a. Mercer and Litteltons (2007) dialogiske samspill.

.

Resultat

I etterkant av workshopen ble lydopptakene transkribert og analysert. Analysen viser to tydelige spenninger i deltakernes syn på bruk av digital teknologi med barn. Begge disse spenningene handler om det individuelle vs. det kollektive.

Barns kollektive erfaringer vs. barns individuelle bruk

Analysen viser at det er en spenning mellom de barnehageansattes syn på viktigheten av barns kollektive erfaringer – fellesskap og gruppeerfaringer – og barns individuelle bruk av digital teknologi. Deltakerne diskuterte bl.a. ulike dilemma knyttet til om de skal fokusere mer (mest) på digitale aktiviteter der barna gjør noe sammen, eller på aktiviteter med enkelt barn.

Deltakerne la vekt på at teknologi kan støtte barns læring og utvikling, når den brukes på en pedagogisk god måte. Dette er i tråd med funn fra andre studier (bl.a. Fotakopoulou et al., 2020; Radesky & Hiniker, 2021; Spiteri & Rundgren, 2020). Flere av deltakerne sa at de så på bruk av teknologi som mest positivt når de kunne bruke det individuelt sammen med enkelt barn, i aktiviteter spesielt tilpasset det aktuelle barnet. Dette begrunnet de ved å gi konkrete eksempler, f.eks. litt koding med en robot tidlig om morgenen sammen med et barn som er særlig interessert i dette.

Men, deltakerne la også stor vekt på at de så på den individuelle bruken som en mulig trussel til barnehagetradisjonens og rammeplanens fokus på gruppeaktiviteter og fellesskap.

Ansattes kollektive kunnskapsutvikling vs. ansattes individuelle kunnskapsutvikling

Analysen viser også at det er en spenning mellom barnehageansattes individuelle læring og kunnskapsutvikling og barnehagepersonalets kollektive kunnskapsutvikling – kanskje særlig knyttet til teknologi.

Mens deltakerne trakk fram flere positive sider vedrørende individuell bruk av teknologi med barna, la de størst vekt på kollektiv kompetanseutvikling i personalet. Flere av deltakerne poengterte at de ser på systemet rundt barnehagen som viktig for deres kompetanseutvikling. Et systematisk fokus for deling av gode erfaringer og gode måter å bruke teknologi på – satt i system på kommunenivå (eiernivå) – ble trukket fram som særlig verdifullt. Dette kan sees i sammenheng med Udirs nasjonale strategi for kompetanseutvikling i sektoren gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling og Regional kompetanseutvikling (REKOMP).

.

Nøkkelfaktor: TID

Tid ble identifisert som den viktigste faktoren for denne spenningen mellom det individuelle og det kollektive – både når det gjelder barna og personalet. Det tar tid å utvikle gode pedagogiske aktiviteter av høy kvalitet for barn – dette er særlig utfordrende i aktiviteter med digital teknologi pga den raske teknologiske utviklingen. Barnehageansatte trenger tid for å kunne utvikle gode erfaringer med digital teknologi for alle barn, og de trenger tid for å kunne utvikle sin egen kompetanse, både individuelt og kollektivt. Tid er derfor svært sentralt når det gjelder implementering av aktiviteter med digital teknologi i norske barnehager og i forbindelse med profesjonsfaglig kompetanseutvikling.


Kilder

Fotakopoulou et al. (2020). A cross-cultural exploration of early childhood educators’ beliefs and experiences around the use of touchscreen technologies
with children under 3 years of age. European Early Childhood Education Research Journal, 28(2), 272–285.

Mercer, N. & Howe, C. (2012). Explaining the dialogic processes of teaching and learning: The value and potential of sociocultural theory. Learning, Culture and Social Interaction, 1, 12–21.

Mercer, N., & Littleton, K. (2007). Dialogue and the development of childrens thinking. Routledge

Radesky, J. & Hiniker, A. (2021). From moral panic to systemic change: Making child-centered design the default. International Journal of Child-Computer Interaction, 31.

Spiteri, M., & Rundgren, S. N. C. (2020). Literature review on the factors affecting primary teachers’ use of digital technology. Technology, Knowledge and Learning, 25, 115–128.


Lenke til artikkelen

Undheim, M., Kucirkova, N., Unstad, T. & Dardanou, M. (2024). Tracing the ontological beliefs of Norwegian educators concerning technology use in early childhood education and care. Technology, Knowledge and Learninghttps://doi.org/10.1007/s10758-024-09733-6

Se også: https://www.digitalkreativitet.no/publikasjoner/vitenskapelige-artikler/

.


English summary

Tracing the ontological beliefs of Norwegian educators concerning technology use in early childhood education and care

The article’s abstract:

Nested in the socio-cultural theory and the related concepts of dialogue in thinking (Mercer & Littleton, 2007) and dialogic teaching in classrooms (Mercer & Howe, 2012), this study explored knowledge and technology as dynamic meaning-making processes in Norwegian early childhood education and care (ECEC) settings.

Group-reflections from thirteen Norwegian early childhood educators and their ontological beliefs concerning digital technology in ECEC were analysed with a theory-driven thematic analysis.

The analysis highlights two tensions between individual and collective reasons for using digital technology in ECEC: a tension between the educators’ ontological beliefs about the need for children’s collective experiences and children’s individual use of digital technology, and another tension related to the educators’ own individual learning and collective knowledge construction about technology. We derive time as the key reason for the individual-collective tensions. Educators need time to develop good experiences with digital technology for all children, and they need time to develop their own learning, individually and collectively.

Given the urgent demand to support technology use in Norwegian ECEC for young children, we underscore time constraints as a key factor influencing individual-collective tensions, impacting educators’ capacity for effective implementation and professional development.

Link to the article

Undheim, M., Kucirkova, N., Unstad, T. & Dardanou, M. (2024). Tracing the ontological beliefs of Norwegian educators concerning technology use in early childhood education and care. Technology, Knowledge and Learninghttps://doi.org/10.1007/s10758-024-09733-6


Publisert:

Skrevet av:

.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.