Digital kreativitet i barnehagen

Ytringer om teknologi ved lesing av digitale bildebøker i barnehagen

Ytringer om teknologi

(Text in English below) «Jeg har ikke trykt!» Ytringer om teknologi ved lesing av digitale bildebøker i barnehagen er en ny artikkel om digital teknologi i barnehagen — skrevet sammen med Margrethe Jernes.

Artikkelen bygger på data fra VEBB-prosjektet og er publisert i tidsskriftet Barn (Klikk her for å lese artikkelen).

.

Samtalebasert gruppelesing av digitale bildebøker

Barnehageansatte i norske barnehager stilles overfor mange krav og utfordringer når det gjelder å anvende digitale teknologier på kritisk konstruktivt vis sammen med barn. Ifølge Rammeplan for barnehagen skal barna bli kjent med ulike verktøy, også digitale, samtidig som barnehageansatte skal legge grunnlag for etiske vurderinger angående bruk av digital teknologi (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 45).

I denne artikkelen løfter vi frem innholdet i barns og barnehagelæreres ytringer om teknologi i samtalebasert gruppelesing av digitale bildebøker på nettbrett i norske barnehager. I samtalebaserte leseaktiviteter er samtaler rundt bøkene en sentral del av aktiviteten (Mangen & Hoel, 2017, s. 341). Med digital teknologi mener vi her nettbrett og digitale bildebøker (også kalt bildebokapper).

Datamaterialet som ligger til grunn for analysene har vært fire filmopptak av samtalebasert gruppelesing av de digitale bildebøkene Mummi – Hvordan gikk det? (Jansson, 2012) og Jakob og Neikob (Stai, 2011). De to digitale bildebøkene er beriket med hotspots som gir både lyder og animasjoner ved trykking gjennom hele boken. Konteksten for lesingen var en barnehagelærer sammen med en gruppe på seks barn i barnehagen.

Barndomsstudier der turtaking og sosial deltakelse er vektlagt har inspirert analysene våre.

.

Funn

Barnehagelærerne beskriver hva som skjer og mulighetene

Analysen viser at barnehagelærerne instruerer og demonstrerer ulike muligheter i bildeboka for barna: de viser barna hva som skjer når de trykker på ulike hotspots, oppfordrer barna til å trykke og instruerer hvordan de skal trykke for å få reaksjon. Barnehagelærerne sørger også for at alle de seks barna som deltar får se og delta i lesingen, og fordeler hvem sin tur det er. Barnehagelærernes ytringer om teknologien er med andre ord nært knyttet til mulighetene i den digitale bildeboken.

Barna er opptatt av turtaking og tilgang

Analysen viser at barna i svært stor grad ytrer ønske om selv å få trykke på hotspots. Men, analysen viser at barna ofte oppfordrer andre til å trykke, både andre barn og barnehagelæreren. Det kan virke som at det noen ganger ikke er å trykke selv som er det viktigste, men å se hva som skjer. Barna kommenterer også ivrig hva som skjer i boka, for eksempel når de selv eller andre trykker på hotspots og det kommer en lyd.

.

Oppsumering

Jakten på hotspots og turtaking

Barnas jakt etter hotspots og turtakingsproblematikken viser at barnehagelærerne står i kontinuerlige didaktiske dilemma når de skal lese digitale bildebøker. Dilemma som løftes fram i artikkelen er 1) dilemma mellom å balansere det didaktiske målet med å stimulere til samtaler ut fra fortellingen, og 2) ønsket om å demonstrere mulighetene i den digitale bildeboken.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

På bakgrunn av funnene i denne studien vil vi løfte frem barnehagelærernes kunnskap om barn, teknologiske ferdigheter og evne til å håndtere komplekse situasjoner. Dette er særlig aktuelt i lesestunder der barnehagelæreren leser digitale bildebøker med mange hotspots for en gruppe barn.

Slik vi ser det, aktualiseres igjen betydningen av den reflekterte profesjonsutøveren som evner å ta i bruk sin didaktiske kompetanse til å vurdere målet med lesingen og bruken av de ulike formene for teknologi (Hoel & Jernes, 2020; Jernes, 2017).

Vi undrer oss imidlertid over at barnehagelærernes ytringer om teknologiens muligheter hovedsakelig rettes mot hotspots. Hvis barn skal få en begynnende etisk og kritisk forståelse av teknologi (som rammeplanen påpeker), vil vi også oppfordre barnehagelærerne til å snakke mer med barna om teknologiens muligheter og begrensninger. Vi mener at barn trenger tid og rom til å utforske mulighetene teknologien gir, som i tillegg til å jakte på hotspots, kan dreie seg om å bli kjent med og kunne håndtere ulike muligheter som tilbys i digitale bildebøker, blant annet lydeffekter, animasjoner, tegneoppgaver og lotto-spill. Samtalene med barna kan også gå i retning av å sammenligne papirboken med den digitale utgaven.


Kilder

  • Hoel, T. & Jernes, M. (2020). Samtalebasert lesing av bildebok-apper: Barnehagelærer versus hotspoter. Norsk pedagogisk tidsskrift104(2), 121–133. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-04
  • Jansson, T. (2012). Mummi – Hvordan gikk det? [Digital bildebokapp]. Aschehoug Forlag.
  • Jernes, M. (2017). Supporting children’s technological development: The role of the practitioner. I L. Kaye (Red.), Young children in a digital age: Supporting learning and development with technology in early years (s. 73–83). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315752709
  • Mangen, A. & Hoel, T. (2017). Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett: Gjør mediet en forskjell? Norsk pedagogisk tidsskrift101(4), 339–351. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-04-06
  • Stai, K. (2011). Jakob og Neikob [Digital bildebokapp]. Det Norske Samlaget.
  • Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaverhttps://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Lenke til artikkelen

Jernes, M., & Undheim, M. (2022). «Jeg har ikke trykt!» Ytringer om teknologi ved lesing av digitale bildebøker i barnehagen. Barn – forskning om barn og barndom i Norden40(4). https://doi.org/10.23865/barn.v40.5114 (publisert som «Open access»)

Lenke til VEBB-prosjektet og andre forskningsprosjekt om digital lesing:


English summary

“I haven’t tapped!” Utterances about technology when reading digital picture books in kindergarten

The article’s English abstract:

In this article, children’s and teachers’ utterances about technology in dialogue-based group-reading of digital picture books on tablets in Norwegian kindergartens are explored. Several previous studies of reading on tablets have explored the number of utterances, but few studies have explored the content of utterances about the technology. Research on peer culture with a focus on taking turns and social participation has inspired our analysis.

The empirical data consists of four video-recordings of dialogue-based group-reading with digital picture books; these are analysed using inductive qualitative content analysis.

The findings demonstrate that the content of the children’s utterances about technology is mainly about taking turns and access, while the teachers describe what happens in the story and the opportunities with the technology. Across these results, two topics emerge that are discussed: the search for hotspots and taking turns.

Link to the article: https://doi.org/10.23865/barn.v40.5114 (published as «Open access»)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.