Click here for an English presentation of the article
Barn og barnehageansattes bruk av digital teknologi sammen
Dette er den norske tittelen på en vitenskapelig artikkel som jeg nylig har skrevet. Artikkelen er en gjennomgang av nyere forskning, og en skriftlig framstilling av prøveforelesningen på disputasen min der jeg ble utfordret til å presentere aktuell forskning. Artikkelen er publisert som open access i tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal (Klikk her for å lese den).
I artikkelen presenterer og analyserer jeg nasjonal og internasjonal forskning om barnehagebarns og barnehageansattes bruk av digital teknologi i barnehager (og i tilsvarende pedagogiske internasjonale institusjoner for 0-6 åringer). Formålet med artikkelen er å identifisere mønstre og diskutere sentrale perspektiver fra aktuell forskning som er publisert i tidsrommet mellom 2010 og 2020.
.
Aktiv deltakelse
Jeg legger stor vekt på barnas aktive deltakelse, i tråd med FNs barnekonvensjon (1989, artikkel 12). Både barnas og barnehageansattes perspektiver er sentrale i artikkelen og jeg ønsker å bidra til en forståelse av hva som skjer når digital teknologi tas i bruk i barnehagen. Jeg har derfor bare inkludert studier der barna er inkludert som aktive deltakere, totalt 35 studier.
Artikkelens problemstilling er: Hva er hovedperspektivene fra forskning som undersøker hvordan barn og barnehageansatte sammen engasjerer seg med digital teknologi i barnehagen?
.
Hva er digital teknologi?
I flere av studiene som er inkludert i artikkelen defineres digital teknologi vidt. Jeg inkluderer både digitale verktøy og digitale ressurser i definisjonen av digital teknologi, i tråd med Monitor 2019 (Fjørtoft et al., 2019, s. 111). Digitale verktøy er for eksempel ulike typer datamaskiner og nettbrett, interaktive skjermer, kamera, utstyr til programmering og utstyr til annen digital produksjon. Digitale ressurser er det digitale innholdet som brukes sammen med barna, både nettbaserte løsninger og programvare/apper som må lastes ned og installeres.
En smal definisjon av digital teknologi begrenses ofte teknologien til kun skjermer. Mens en vid definisjon inkluderer digital teknologi som kan gi rom for utforsking, kreativitet, samarbeid og fantasi – som vist i modellen ovenfor.
.
Nøkkelperspektiver angående barnehagebarn og digital teknologi
For å kunne identifisere mønstre, utforske variasjoner og peke på nøkkelperspektiver, har jeg gjennomført en tematisk analyse av de 35 inkluderte studiene. Denne analysen resulterte i fem hovedtema: 1) digital lek er ekte lek; 2) ulike kontekster; 3) barnehageansattes kunnskap og holdninger; 4) læring med og fra teknologi; og 5) barn som skapere.
Disse fem temaene er tema som på ulike måter fokuserer på barns og barnehageansattes samarbeidende og aktive engasjement med digital teknologi i barnehagen.
.
Digital lek er ekte lek
Flere studier påpeker at tradisjonelle syn på barns lek kan sees som en barriere til å ta i bruk digital teknologi i barnehagen (Edwards et al., 2020). Men, for barn som vokser opp i dag er den digitale teknologien like naturlig som andre artefakter, leker eller verktøy. Fleer (2020) observerte for eksempel at barna tok i bruk ulike digitale verktøy som nettbrett, gamle telefoner og fotoapparat i leken, bl.a. i rolleleken. Videre så hun at disse verktøyene gav barna nye muligheter i leken; barna kunne f.eks. videofilme sin egen lek, som de så kunne se på sammen etterpå. Dette inspirerte barna til å leke videre på nye måter.
Et sentralt kjennetegn ved barns lek i dag, er at teknologi og digitale leker mikses med tradisjonelle leker – de ulike leketypene glir over i hverandre (bl.a. Edwards et al. 2020; Fleer 2020; Lafton 2019). Det er derfor helt umulig å skille digital lek fra «ekte» lek — digital lek er ekte lek.
.
Ulike kontekster
Flere studier viser også at det er til dels store forskjeller mellom hjemmene og barnehagene, særlig mht barnas tilgang til og erfaringer med bruk av digital teknologi. Alvestad et al. (2017) fant for eksempel at flere av barnehagelærerne hadde problemer med å forstå hva barna snakket om når barna snakket om spill de hadde spilt og TV-program de hadde sett hjemme. I følge Aubrey og Dahl (2014) gav mange barnehagelærere uttrykk for en svak bevissthet og liten forståelse for hvilken rolle digital teknologi spiller i barnas liv hjemme.
Flere forskere påpeker at for å kunne støtte barna i dagens mangfoldige og komplekse samfunn, er det viktig med et godt samarbeid mellom hjem og barnehage – samt viktigheten av å anerkjenne barnas egne opplevelser og erfaringer med digital teknologi, medier og populærkultur (bl.a. Edwards et al., 2020).
.
Barnehageansattes kunnskap og holdninger
Det blir ofte påpekt at mange barnehageansatte mangler kunnskap om bruk av digital teknologi – dette trekkes også fram i flere av de inkluderte studiene i artikkelen (bl.a. Jack & Higgins 2019). Men, studiene viser at bildet er mer sammensatt. Barnehageansattes holdninger til digital teknologi og små barn – dvs deres pedagogiske grunnsyn og barnesyn – er like viktig (Vidal-Hall et al., 2020). Kunnskaper og holdninger kan sies å være gjensidig «avhengige» av hverandre. Økt kunnskap er derfor et viktig virkemiddel for å bevege seg fra en smal definisjon av digital teknologi til en vid definisjon – som inkluderer så mye mer enn «bare» skjermer og spill (jf figur 1).
.
Læring med og fra teknologi
I flere av studiene ble teknologien sett på som en nyttig læringsressurs, f.eks. i matematiske og språkstimulerende aktiviteter. Samtidig blir det også i flere av studiene påpekt at teknologien i seg selv ikke skaper en dynamisk og interessant pedagogisk praksis – det avhenger av hvordan barnehageansatte tar teknologien i bruk (Hoel & Jernes, 2020). I følge Dunn et al. (2018) er det viktig for barna å kunne ta egne valg – ikke nødvendigvis å kunne velge hvilken app de skal bruke, men å kunne gjøre valg inni selve appen var viktige for barna.
Utforskende aktiviteter
To av studiene beskriver bruken av digital teknologi i utforskende aktiviteter, f.eks. til å observere og utforske nærmiljøet ved å bruke nettbrett, digitale mikroskoper og kamera (Fleer, 2020; Vartiainen et al., 2019). Ved hjelp av et digitalt mikroskop kunne barna studere jordprøver fra kompostbingen og vannprøver fra utelekeområdet, mens et kamera i skogen gjorde det mulig for barna å ta bilder av dyrelivet. Ved at personalet gav barna tid og rom til å utforske – og lot de bruke digitale teknologier til å utforske med – fikk barna være aktører i sin egen utforsking.
Lære å bruke teknologi
Edwards & Bird (2017) fokuserer på hvordan barn lærer å bruke digital teknologi. De beskriver barnas første aktiviteter med digital teknologi som «utforskende», når barna lærer å bruke verktøyene og funksjonene. Når barna behersker verktøyene – når de har utforsket ferdig – endres bruken av verktøyene og aktivitetene blir mer skapende og mer fantasifulle. Dette viser at det er viktig for barn å lære å bruke et verktøy før de kan bruke det kreativt. I stedet for å begrense barnas lek, kan den digital teknologien sees på som en støtte for barnas engasjement i komplekse og sammensatte aktiviteter (Edwards & Bird, 2017), f.eks. i skapende aktiviteter.
.
Barn som skapere
Flere av studiene fokuserer på bruk av digital teknologi i skapende aktiviteter. I en av mine artikler legger jeg vekt på mulighetene når en bruker digital teknologi til å lage en digital fortelling sammen med barna (Undheim, 2020), mens i en annen studie virker det som teknologien begrenser barnas fortellinger (Skantz Åberg, et al., 2014). Men, det kan være vanskelig å vite om disse begrensningene er relatert til selve teknologien, til hvordan teknologien brukes, til oppgaven barna har fått av barnehagelæreren, eller kanskje til og med en kombinasjon av alle disse faktorer.
.
Oppsummering: Barnehagebarn og digital teknologi
Studiene som er inkludert i artikkelen viser på den ene siden at barna kan erfare og få nye muligheter når digital teknologi inkluderes i den pedagogiske praksisen, men studiene påpeker også at det er viktig å være obs på egnetheten, ikke minst i forhold til hvordan teknologien tas i bruk i den pedagogiske praksisen – og her har barnehagelærerne en viktig rolle. Flere av studiene påpeker at det fortsatt er behov for å styrke barnehageansattes profesjonsfaglig digital kompetanse, samtidig som det er viktig å holde fast på en vid definisjon av digital teknologi, som vist i figur 1..
Barns lek i dag kan karakteriseres som en miks av teknologi, ulike digitale leker og tradisjonell leker. For barna er den digitale leken like ekte som tradisjonell lek, og det er viktig at barnehageansatte anerkjenner og verdsetter den. Jeg ønsker å framheve viktigheten av barnehageansatte som har kunnskap om og anerkjenner barnas varierte erfaringer med digital teknologi, men som samtidig støtter og hjelper barna når de utforsker, skaper, leker og lærer med teknologien.
.
Behov for mer forskning på feltet
Funnene i artikkelen viser at det er behov for mer forskning som fokuserer på hvordan digital teknologi brukes av barn og barnehageansatte sammen i barnehagehverdagen, spesielt forskning som løfter fram barnas syn, inkludert de yngste barna. Artikkelen viser også at bruk av digital teknologi for det meste beskrives på en positiv måte. Det er derfor et behov for flere studier med et kritisk fokus, slik at flere ulike perspektiver inkluderes i diskusjonen om bruk av digital teknologi i barnehagen.
.
Anbefalinger og implikasjoner for praksis og politikk
Funnene fra disse 35 studiene viser at det er viktig å definere digital teknologi på en vid måte og anerkjenne barnas varierende erfaringer med digital teknologi. Selv om de fleste barn i Norge i dag vokser opp i et samfunn med rik tilgang til digital teknologi, er det viktig at barnehageansatte støtter og veileder barna når de utforsker, skaper, leker og lærer med teknologien. Flere av studiene framhever barnehageansattes refleksjoner, vurderinger og diskusjoner om hvordan de implementerer og tar i bruk digital teknologi i den pedagogiske praksisen. Tid til refleksjon og diskusjon er også viktig for å støtte barnehageansattes egen profesjonsfaglige digitale kompetanse og utvikling. Dette er også viktig for ansatte tilknyttet barnehagelærerutdanningen.
Lenke til artikkelen
Undheim, M. (2022). Children and teachers engaging together with digital technology in early childhood education and care institutions: a literature review. European Early Childhood Education Research Journal, 1-18. https://doi.org/10.1080/1350293X.2021.1971730.
Klikk her for flere blogginnlegg om artikler jeg har skrevet.
Kilder på norsk
Alvestad, M., Jernes, M., Knaben, Å.D. & Berner, K. (2017). Barns fortellinger om lek i barnehagen i en tid preget av moderne medier. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 101(01), s. 31–44.
Fjørtoft, S.O., Thun, S. & Buvik, M.P. (2019). Monitor 2019: en deskriptiv kartlegging av digital tilstand i norske skoler og barnehager. Sintef.
FN. 1989. FNs barnekonvensjon.
Hoel, T. & Jernes, M. (2020). Samtalebasert lesing av bildebok-apper: barnehagelærer versus hotspoter. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 104(2), s. 121–133.
.
Kilder på engelsk
Aubrey, C. & Dahl, S. (2014). The Confidence and Competence in Information and Communication Technologies of Practitioners, Parents and Young Children in the Early Years Foundation Stage. Early Years 34(1), s. 94–108.
Dunn, J., Gray, C., Moffett, P. & Denise, M. (2018). “It’s More Funner Than Doing Work”: Children’s Perspectives on Using Tablet Computers in the Early Years of School. Early Child Development and Care 188(6), s. 819–831.
Edwards, S. & Bird, J. (2017). Observing and Assessing Young Children’s Digital Play in the Early Years: Using the Digital Play Framework. Journal of Early Childhood Research 15(2), s. 158–173.
Edwards, S., Mantilla, A., Grieshaber, S., Nuttall, J. & Wood, E. (2020). Converged Play Characteristics for Early Childhood Education: Multi-Modal, Global-Local, and Traditional-Digital. Oxford Review of Education 46(5), s. 637–660.
Fleer, M. (2020). Examining the Psychological Content of Digital Play Through Hedegaard’s Model of Child Development. Learning, Culture and Social Interaction 26, s. 1–9.
Jack, C. & Higgins, S. (2019). What Is Educational Technology and How Is It Being Used to Support Teaching and Learning in the Early Years? International Journal of Early Years Education 27(3), s. 222–237.
Lafton, T. (2019). Becoming Clowns: How Do Digital Technologies Contribute to YoungChildren’s Play? Contemporary Issues In Early Childhood (July 2019), s. 1–11.
Skantz Åberg, E., Lantz-Andersson, A. & Pramling, N. (2014). “Once Upon a Time There Was a Mouse”: Children’s Technology-Mediated Storytelling in Preschool Class. Early Child Development and Care 184(11), s. 1583–1598.
Undheim, M. (2020). “We Need Sound Too!” Children and Teachers Creating Multimodal Digital Stories Together. Nordic Journal of Digital Literacy 15(3), s. 165–177 (open access).
Vartiainen, H., Leinonen, T. & Nissinen, S. (2019). Connected Learning with Media Tools in Kindergarten: An Illustrative Case. Educational Media International 56(3), s. 233–249.
Vidal-Hall, C., Flewitt, R. & Wyse, D. (2020). Early Childhood Practitioner Beliefs About Digital Media: Integrating Technology Into a Child-Centred Classroom Environment. European Early Childhood Education Research Journal 28(2), s. 167–181.