Barns rett til medvirkning

(Text in English below) Hvordan uttrykkes barns rett til å delta og bli hørt i barnehagen i brasilianske og norske styringsdokumenter? I denne artikkelen som jeg har skrevet sammen med Rhaisa N. Pael Farias, forsker ved Universitetet i Brasilia i Brasil, ser vi nærmere på nettopp dette.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet International Journal of Early Years Education (Klikk her for å lese artikkelen). Den er publisert som «open access», og er tilgjengelig for alle.

Barns rett til medvirkning før og nå

Historisk sett har barns rettigheter utviklet seg gjennom mange år — og mange utfordringer — fra 1797 da Thomas Spence skrev om barns rettigheter med fokus på fattigdom og overgrep og fram til nå. Både 1959 og 1989 markerte et viktig skille. FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989, men den er basert på FNs erklæring om barnets rettigheter fra 1959.

Det er imidlertid dessverre fortsatt — over 30 år etter at barnekonvensjonen ble vedtatt — store forskjeller fra land til land, både mht hvordan barns rettigheter uttrykkes og hvordan de opprettholdes.

Vi ønsket derfor å se nærmere på barns rett til deltakelse og medvirkning og hvordan disse begrepene uttrykkes og vektlegges i brasilianske og norske styringsdokumenter for barnehage.

FNs barnekonvensjon

Vi har brukt FNs barnekonvensjon som teoretisk rammeverk i studien, med vekt på artiklene 12, 13, 28 og 31.

Art. 12: Å SI SIN MENING OG BLI HØRT: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt

Art. 13: FÅ OG GI INFORMASJON: Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

Art. 28: UTDANNING: Barnet har rett til utdanning.

Art. 31: LEK OG FRITID: Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Datamateriale

I studien har vi analysert fire dokumenter:

Den norske Barnehageloven
Den norske Rammeplan for barnehagen
De brasilianske Nasjonale retningslinjene for barnehagen (Diretrizes Curriculares Nacionais para a Educação Infantil)
Den brasilianske Nasjonal læreplanen for barnehagen (Base Nacional Comum Curricular)

Dokumentene ble analysert på originalspråket for å ivareta de kulturelle og språklige nyansene.

Hovedfunn

Likheter

Barn anerkjennes som aktive deltakere med egne rettigheter, i tråd med FNs barnekonvensjon
Barnehage sees på som en del av utdanningssystemet og barn har rett til barnehageplass.
Barnehagene har en barnesentrert og helhetlig pedagogisk tilnærming med vekt på lek, omsorg, utvikling og læring der barns erfaringer, interesser og meninger anerkjennes.
Barns medvirkning og aktive deltakelse i barnehagehverdagen vektlegges.

Fakta: Barnehager i Brasil er for 0–5-åringer. 39 % av 0–3-åringene og 93% av 4–5-åringene har barnehageplass (tall fra 2023).

Forskjeller

De norske dokumentene har et tydelig fokus på barns medvirkning, og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Begrepene å delta og å medvirke brukes aktivt, og barns rett til å bli hørt er tydelig forankret i lovverket.

De brasilianske dokumentene har en mer generell tilnærming til barns medvirkning. Å delta er en av seks rettigheter i den nasjonale læreplanen, men begrepet å medvirke (bidra) brukes ikke eksplisitt i dokumentene.

Om artikkelen på UiS.no

I denne artikkelen på UiS.no kan du lese mer om artikkelen: Ny studie undersøker barns rett til medvirkning i norske og brasilianske barnehager.

Studien er en del av et Erasmus+ samarbeid mellom Norge og Brasil. Se mer om dette her: Erasmus+ prosjekt i Brasilia.

Lenke til artikkelen

Undheim, M. & Farias, R. N. P. (2025). Children’s right to participate in Brazilian and Norwegian legal early childhood education documents. International Journal of Early Years Education, 1-15. https://doi.org/10.1080/09669760.2025.2503382

English summary

Children’s right to participate in Brazilian and Norwegian legal early childhood education documents

This study aims to analyse how children’s right to participate is conceptualised and contextualised in Brazilian and Norwegian legal early childhood education (ECE) documents. This is a cross-cultural comparative study in which we conducted a qualitative content analysis of the similarities and differences in the two countries’ legal ECE documents.

Four documents were analyzed:

The Norwegian Kindergarten Act (Barnehageloven)
The Norwegian Framework plan for kindergartens (Rammeplan for barnehagen)
The Brazilian National Curriculum Guidelines for ECE (Diretrizes Curriculares Nacionais para a Educação Infantil)
The Brazilian National Curricular Common Base (Base Nacional Comum Curricular)

The results show that in both countries, children are recognised as subjects who have the right to participate. The analysed documents value children’s voices and contributions in the educational context and highlight the importance of promoting processes that ensure that children can express their interests, desires and meanings. A shared commitment to creating learning environments that truly honour the rights and agency of every child can be seen as a foundation upon which to build innovative and culturally responsive educational and pedagogical practices for young children. In terms of differences, the Brazilian documents have a more general view of children’s participation, while the Norwegian documents have a more explicit focus according to children’s age and maturity.

By comparing these legal ECE documents, we contribute valuable insights for teachers, researchers, and policy-makers within the field.

Link to the article

Link to the article: https://doi.org/10.1080/09669760.2025.2503382, published as «open access».

Erasmus+ collaboration

The study is part of an Erasmus+ collaboration between Norway and Brazil.