(Text in English below) Det er skrevet mye om profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) for lærere. I denne ferske artikkelen bidrar vi med å definere PfDK for barnehageansatte – i møte med matematikk i barnehagen. Artikkelen er skrevet sammen med Tamsin Meaney og Elena Severina ved HVL og Francesca Granone ved UiS.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (Klikk her for å lese artikkelen). Den er publisert som «open access», og er tilgjengelig for alle.
Bildet av barna og robotene er KI-generert.
Lite forskning
Det stilles ofte krav om profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærere — for å kunne tilrettelegge for varierte og relevante erfaringer for dagens barn og unge. Vi vet imidlertid lite om hvilken kunnskap og ferdigheter barnehageansatte trenger, spesielt når det gjelder å engasjere barn i matematiske aktiviteter. Digital teknologi blir for eksempel i liten grad nevnt i program- og emneplaner ved norske barnehagelærerutdanninger (Madsen et al., 2023; Undheim & Ploog, 2024).
Mål og rammeverk
Målet med artikkelen er å starte en diskusjon om hva PfDK for barnehageansatte kan eller skal være i møte med matematikk, i tråd med barnehagens fokus på barns egne interesser og medvirkning. Vi tar utgangspunkt i kompetanseområdene i det europeiske rammeverket DigCompEdu (Redecker & Punie, 2017) og relevante forskningsartikler.
PfDK for barnehageansatte
I DigCompEdu rammeverket beskrives PfDK utifra av seks hovedområder. Når målet er å støtte barns matematiske utvikling og engasjement i en barnehagekontekst, oppsummerer og beskriver vi disse områdene slik:
1. Profesjonsfaglig engasjement
Dette området handler om hvordan ansatte bruker digital teknologi til andre oppgaver enn i det pedagogiske arbeidet med barna. I artikkelen legger vi vekt på disse to punktene:
- kommunikasjon med foreldre og kollegaer, og
- refleksjon for å utvikle sin egen og barnehagens praksis.
2. Digital teknologi
Når målet er å støtte barns matematiske utvikling og engasjement, handler dette området om disse fire punktene:
- å velge relevante digitale teknologier for de aktuelle matematiske tematikkene,
- å vurdere praktiske utfordringer ved bruk av begrensede digitale ressurser,
- å identifisere potensialet for lek ved bruk av de ulike teknologiene, og
- å velge teknologier som passer eller kan tilpasses enkeltbarns og baregruppas behov.
3. Pedagogiske aktiviteter
Dette området kalles «Teaching and learning» i DigCompEdu. I en norsk barnehagekontekst handler dette om de ansattes pedagogiske forståelse og evne til å engasjere barn i matematiske aktiviteter med digital teknologi, med utgangspunkt i barnas interesser og behov. I artikkelen trekker vi fram disse to punktene:
- å identifisere hvordan barn kan engasjeres ved hjelp av digital teknologi, f.eks. i «hva om»-scenarier, for å øke barnas matematiske forståelse, og
- å forstå hvordan barns tidligere matematiske erfaringer og forståelser påvirker deres bruk av digital teknologi
4. Pedagogisk dokumentasjon og evaluering
I DigCompEdu kalles dette området «Assessment». I en norsk barnehagekontekst legger vi vekt på:
- å reflektere over barnas engasjement når de bruker digital teknologi, bl.a. i matematiske aktiviteter, for å tilrettelegge for aktiviteter basert på deres interesser og erfaringer.
5. Å engasjere barna
I artikkelen legger vi vekt på:
- å utvikle aktiviteter som støtter barn i å velge å ta i bruk digital teknologi når de utforsker eller engasjerer seg i matematiske ideer og utfordringer.
6. Støtte barns digitale kompetanse
Dette området handler om å gi barna erfaring med å bruke digital teknologi på en trygg og kreativ måte, bl.a. for å hente informasjn og skape mening. Det er ikke spesifikt rettet mot matematikk.
Oppsummering
I artikkelen beskriver vi hvordan PfDK kan forstås i en barnehagekontekst — når målet er å støtte barns matematiske utvikling og engasjement. Vi har tatt utgangspunkt i i DigCompEdu rammeverket, og har konkretisert fem av de seks hovedområdene i dette rammeverket (se ovenfor).
Kilder
- Madsen, S. S., Unstad, T., Tveiterås, N. C., Dardanou, M., Habbestad, H., & Kosner, L. (2023). Planverkets blindsone? En analyse av profesjonsfaglig digital kompetanse i emneplanbeskrivelser for barnehagelærerutdanning. Nordisk Barnehageforskning, 20(4), 103–128. https://doi.org/10.23865/nbf.v20.531
- Redecker, C., & Punie, Y. (Eds.). (2017). European framework for the digital competence of educators: DigCompEdu. Publications Office of the European Union. https://doi.org/10.2760/159770
- Undheim, M. & Ploog, M. (2024). Digital competence and digital technology: a curriculum analysis of Norwegian early childhood teacher education. Scandinavian Journal of Educational Research, 68(6), 1105–1120. https://doi.org/10.1080/00313831.2023.2204109
Lenke til artikkelen
Meaney, T., Severina, E., Undheim, M., & Granone, F. (2025). Defining professional digital competence of early childhood teachers working with mathematics. Nordisk barnehageforskning, 22(2), 241–259. https://doi.org/10.23865/nbf.v22.702
Artikkelen er skrevet i forbindelse med forskningsprosjektet DiCoTe. Klikk her for flere blogginnlegg fra dette prosjektet.
In English
Defining professional digital competence of early childhood teachers working with mathematics
Although there are often calls for teachers to gain professional digital competency so they can provide appropriate experiences to the coming generations, there have been few insights about what knowledge and skills are needed by early childhood teachers, especially when engaging children with mathematics.
In this article, the six areas of professional digital competency, outlined in the European Framework for the Digital Competence of Educators (Redecker & Punie, 2017), are used to frame a discussion about the skills and knowledge that teachers, working in early childhood centres, need for working in early childhood centres. Our focus is on teachers working with a social policy pedagogical approach, which is based on children’s own interests and play, as is the case in Norway.
Redefining PfDK for ECEC educators
Using research articles as a basis, suggestions are offered about how to redefine the six areas for early childhood teachers. These suggestions are predominantly aimed at teacher educators who design courses to introduce preservice and inservice teachers to integrate digital technologies into their work with mathematics for young children (Table 1).
| Component | Description |
| Professional engagement | – Communicating with parents and colleagues – Reflecting on previous work with children to improve practices |
| Digital resources | – Choosing digital technologies to match specific mathematical topics – Considering practical issues with using limited digital resources – Identifying the play potential of different digital technologies – Choosing digital technologies that suit or can be adapted to the needs of individual children |
| Teaching and learning | – Identifying how to interact with children using digital technologies, including “what-if” scenarios, so that mathematical understandings can be raised – Understanding how children’s prior mathematical understandings can affect their engagement with digital technologies |
| Assessment | – Reflecting on children’s engagement with mathematics through using digital technologies so future activities based on children’s interests and needs can be provided |
| Empowering learners | – Developing activities that support children to make decisions about their engagement with digital technologies when engaging with mathematical ideas |
In the article, suggestions are also made about the kind of research which is needed that could contribute valuable information to future discussions and support the further development of teacher education courses.
Link to the article
Link to the article: https://doi.org/10.23865/nbf.v22.702, published as «open access».
Legg igjen en kommentar