Superetterforskerne

Oppdatert 14. september 2021

Superetterforskerne er en oppstartspakke i digital kompetanse for barnehager. Den ble oversatt og omarbeidet til norsk av IKT-senteret i samarbeid med meg selv, våren 2012.

Utvikling av Superetterforskerne

Det har vært utrolig spennende å være med på utviklingen av Superetterforskerne. De eldste barna i Kleppe friluftsbarnehage har blitt godt kjent med Lurifaks, da jeg har prøvd ut materiellet sammen med barna underveis i prosessen. Senter for IKT i utdanningen ved direktør Trond Ingebretsen og prosjektleder Barbro Hardersen besøkte barnehagen torsdag 26.04.12 for å hilse på barna — som er de første Superetterforskerne i Norge. Dette ble det også en reportasje om i dagens VG, med tittelen «Digitale småtasser».

. . .

Bli med Lurifaks og Emma på oppdagelsesferd

Sammen med Lurifaks og Emma — som er gjennomgangsfigurene i materialet — får barna og personalet muligheter til å lære om hvordan digital teknologi kan tas i bruk i lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Ved å lese fortelling, fortelle, diskutere og leke kan barna og personalet bli med superetterforskerne Lurifaks og Emma inn i den digitale verden.

Superetterforskerne har som målsetting å stimulere både barna og personalet i barnehagen til å tenke gjennom hvordan de bruker digitale teknologier og medier. Hensikten er å være et springbrett til å styrke barnehagenes digitale kompetanse, som igjen kan generere ny lek, utforskning og læring. Digital praksis har en sentral plass i dagens barnehage, i følge Rammeplanen (2017).

Gjennom Superetterforskerne får barna erfaring med en aktiv og smart bruk av nett og teknologi. «Hvem er det som egentlig snakker?» spør Lurifaks. Materiellet gir norske barnehager muligheter til å snuse på nett sammen med barna. Gjennom varierte aktiviteter får barna og personalet kjennskap til ulike strategier for hvordan man kan finne ut hvem som står bak et innhold og vurdere kildens troverdighet (kildekritikk).

Oppstartspakken er utviklet av Skolverket og Statens Medieråd i Sverige. Materialet ble oversatt og omarbeidet av meg selv i samarbeid med prosjektleder Barbro Hardersen ved Senter for IKT i utdanningen, våren 2012.